Kjøretur på lørdager

Flere lørdager har jeg vært på kjøpesenteret Phoenix Market i Kurla West. Det tar en liten time å kjøre dit, litt avhengig av trafikken. Kjøpesenteret er kjempestort og har en fin blanding av vestlige og indiske butikker, samt spisesteder og en flott kino med «Gold Class» kinosal som er en opplevelse i seg selv. Men mer spennende enn selve kjøpesenteret er kjøreturen dit. Veien går gjennom et folkerikt muslimsk område, og går også tett opptil flyplassen. En lang strekning er det tett i tett med små butikker, kafeer og verksteder av alle slag. Det gjør ingenting om trafikken går litt sakte innimellom, for det er mer enn nok å se på!

Siste dag av Ganesh-festivalen

I dag er det siste dag i den ti dager lange festivalen. Dette er en av de mest aktive dagene med mange opptog, og kontoret stengte klokka fire for at alle skulle komme seg hjem før det ble helt kork i trafikken. Jeg tok en tur ut i nabolaget i kveld for å se hva som foregikk. Tok ikke sjansen på å dra ned mot vannet, hvor de fleste oppholder seg, men det var da litt liv og røre her i gatene også.

Farger og høy lyd……..

Og så kom det en regnbyge, og alle sprang i dekning…

 

Søndagstur til Sanjay Gandhi Nasjonalpark

Idyll

Idyll

I dag hadde jeg planlagt å dra på sightseeingtur, og ba sjåføren om å foreslå et mål som kunne være interessant. Jeg ble litt overrumplet da han sterkt anbefalte å dra til nasjonalparken i Borivali. Jeg har jo hørt og lest litt om den og tenkt på den som et aktuelt sted å besøke, men jeg tenkte vel at et besøk i et slikt område krever litt mer forberedelse. Men jeg lot meg ganske lett overtale. Mumbai er en av de svært få storbyene som har en nasjonalpark innenfor bygrensene, og turen dit tok en halvtimes tid hjemmefra.

Nasjonalparken er tydeligvis et populært sted å dra på tur. Spesielt var det mange ungdommer ute og spaserte. Vi dro rett bort til området for Løvesafari, og fikk tak i billett til bussen som kjører gjennom området med løver og tigre. Bussen var en litt skranglete sak med solid netting foran vinduene, noe som gjorde det vanskelig å fotografere. Løvene og tigrene oppholder seg i inngjerdede områder (i motsetning til leopardene), og vi fikk sett en våken løve og et par tigre som lå og sov i en ganske liten innhegning. Det finnes mange flere arter i området, men disse dukket ikke opp, dessverre.

Etterpå kjørte vi opp til området hvor Kanheri Caves ligger. Her var det fin natur og interessante huler som var forseggjort utsmykket. Og det var en fjellbekk som gikk gjennom området via små og store kulper som folk badet i. Idyllisk! Siden turen kom litt brått på hadde jeg ikke forberedt mat og drikke, og det så utrolig fristende ut med grønnsakene og fruktene de solgte langs veiene der ute men jeg torde ikke å ta sjansen på dem (ennå). Kanskje neste gang? For jeg kommer sikkert til å dra tilbake hit ved en senere anledning.

 

Ganesh-feiring

 

Ganesh i Wadal

Ganesh i Wadal

Ganesh-festivalen er i full sving nå. Den startet den 29. august, og varer til 8. september. Det er Ganesh-statuer både hjemme hos folk og i templene, og der beholdes den i et visst antall dager før den til slutt skal senkes i vann. Det er nedsenkinger både etter 1,5 dag, 5 dager og 10 dager, tydeligvis valgfritt og basert på familieskikker og religiøse behov. Så lenge man har statuen hjemme, skal det gjennomføres ritualer hver dag.

På mandag fikk jeg muligheten til å se noen av de største statuene på nært hold. Vår personalsjef tok med meg og to norske kolleger på en tur rundt i byen slik at vi fikk sett noen av de viktigste. Først dro vi til bydelen Dadar, hvor en av de rikeste Ganesh’ene er å finne. Verdien er ikke offentlig kjent, men den er forsikret for et enormt beløp, 25 millioner NOK (hvis det ikke var 250). Den er rikt dekortert med rent gull. Vår guide så ut til å ha kontaktene i orden, for vi kjørte rett forbi de lange køene hvor folk venter i mange timer for å komme inn, og fikk spasere rett inn gjennom den fineste inngangen. Festivalområdet her var stort, og i tillegg til selve Ganesh’en og ofringene til denne, foregikk det mye arbeid i form av matlaging til besøkende, pakking av gaver og tilberedelse av offergaver (frukt og kokosnøtter, så det ut til). Alt arbeid på stedet utføres av frivillige, og selve arbeidet er også offer til guden. Vi ble vist rundt i alle områdene og fikk komme tett opptil alt som skjedde for å se og ta bilder, og alle var smilende og imøtekommende. Etter å ha sett alt her, gikk turen videre til Wadala, hvor det er en omtrent like rik Ganesh, men i et mer permanent tempel. Her var det også mye mindre kø og trengsel. Etterpå fikk vi tatt en liten pause med vann og litt «street food» som Mumbai er så kjent for. Den siste Ganesh’en vi besøkte er den høyeste i Mumbai, ca. 7 meter høy. Den befinner seg i Lalbaug. Igjen fikk vi slippe utenom de lange køene og snike oss forbi sperringene. Her var det en liten spasertur opp til noe som minnet litt om et Disney-slott, og videre inn til et nytt tempel. Denne statuen var ikke like gullbelagt som de to foregående, men likevel imponerende i all sin fargeprakt.

Det var utrolig artig å få være på en slik runde. Både statuene, folkemengdene, lysdekorasjonene og den generelle begeistringen gjorde inntrykk. Og nå har jeg til og med gått barbent i de regnvåte og skitne gatene i Mumbai, siden man måtte ta av seg skoene i god tid før man kom til selve tempelet). Det ble en grundig fotvask som avslutning på kvelden 🙂

Besøk i statueverksted

I dag har jeg vært på sightseeing igjen, det er en stund siden sist. Det ble tur på museum, lunsj på Leopold’s i Colaba og en spasertur i retning av Gateway of India (men vi søkte tilflukt inn på Taj Mahal hotell før vi kom helt ned til Gateway, det ble for intenst og varmt…). På hjemveien tok sjåføren meg med til et verksted hvor de lager Ganesh-statuer til Ganesh Chaturthi-festivalen som begynner om en knapp uke. Det er et fascinerende opplegg! Festivalen starter den 29. august, som også er en fridag her. Da foregår det meste av markeringene hjemme såvidt jeg har skjønt, og folk har da fått tak i små Ganesh-statuer som de har hjemme. I tillegg har de ulike nabolagene skaffet seg et stor statue som brukes under festivalen og som ved festivalens avslutning rundt 7. september tas med i opptog for å senkes i sjøen. Men nå er det altså forberedelsene som er i gang, og denne helga har mange tydeligvis vært og hentet sin store statue, dette ser ut til å være en happening i seg selv. De kommer i lastebiler fulle av folk som vifter med oransje flagg og henter statuen fra verkstedet. Selv om statuene ser ganske ferdigpyntet ut allerede når de hentes, er det mer pynting som gjenstår. Da skal det henges på smykker og blomster. I verkstedet vi besøkte myldret det av folk, alle vil beundre kunstverkene som er under arbeid. Det skal bli spennende å følge med på festivalen videre i de to kommende ukene. Jeg ser at det advares om fare for støyskader, og med tanke på den støyen det allerede var i verkstedet i dag (!) tror jeg det vil være lurt å finne fram øreproppene ganske snart….

 

 

Pyramidefestival

I går var det Dahi Handi, eller pyramidefestival. Den går ut på at grupper av folk konkurrerer om å danne den høyest mulige pyramiden av folk. Her i Hiranandani var en liten del av hovedgata stengt av, og folk samlet seg i store mengder for å se på konkurransen. Over gata var det spent en girlander med en eller annen figur på, og det var om å gjøre å få tak i denne for å kunne innkassere en ganske stor pengepremie (ryktene ville ha det til at det er snakk om over 10 000 kroner, men jeg er usikker på om det var slike summer akkurat hos oss). Det var mye musikk, støy og god stemning!bilde

Avislesing i India

Det er interessant å lese aviser i India. Mitt første møte med indiske aviser var med Hindustan Times da jeg bodde på hotell her i 2012 og fikk denne avisen levert på døra hver morgen. De artiklene som mest fanget min interesse var de som handlet om slåsskamper mellom autorickshaw-sjåfører (inkludert drap), opptøyer på en byggeplass (hvor ledelsen hadde prøvd å skjule en arbeidsulykke hvor en person omkom og de ansatte reagerte med å storme kontorene og å tenne på en politibil som kom til stedet), knivstikking av en dame i en folkemengde, hvor det mest merkelige var at offeret ble tatt hånd om av en autorickshaw-sjåfør som kjørte henne til politistasjonen i stedet for til sykehus, slik at hun døde før hun fikk den nødvendige hjelpen. Og sammen med disse nyhetene var det nesten hver dag nyheter (på førstesiden!) om barnevernssaken i Stavanger, hvor barnevernet hadde fratatt et ektepar de to barna på grunn av omsorgssvikt. Tydeligvis en uhyrlig hendelse sett med indiske øyne, noe jeg også et par ganger merket da jeg sa til folk at jeg var fra Norge.

Nå er det The Times of India som kommer på døren hver morgen. Jeg skummer igjennom enkelte artikler om politikk, men skjønner ikke så mye av dem siden partiene og politikerne foreløpig er ganske ukjente for meg. Så er det selvfølgelig en del ulykker og kriminelle hendelser, og når noen har blitt pågrepet er gjerne både navn og omtrentlig adresse oppgitt. Ellers er temaet organdonasjoner en gjenganger, gjerne med navn og bilde på noen som har gitt organer. Det ser ut til å være en kampanje for å få flere til å akseptere at organer doneres når familiemedlemmer dør. Representanter fra ulike religioner blir sitert, hvor de klargjør at slike donasjoner ikke er i strid med religionen. Det er også interessant å se at det sammen med dødsannonser også er minneannonser for årsdager for dødsfall, hvor det beskrives at vedkommende fortsatt er dypt savnet.

Her om dagen var det en hendelse hvor en eldre dame ble ranet og kastet av et tog i fart slik at hun omkom. En fæl hendelse. Men jeg må innrømme at jeg et lite øyeblikk ble mer opprørt over betegnelsen «elderly woman (53)» enn av selve saken……

Mer papirarbeid

Det er ikke lite papirarbeid som må ordnes når man kommer for å bo her i India. Jeg har allerede nevnt FRRO, og det finnes helt sikkert noe tilsvarende for utlendinger som kommer til Norge. Men det er mye annet papirarbeid som er fascinerende. De første ukene var det mye saksbehandling før jeg kunne få flytte inn i leiligheten. Man må nemlig være registrert hos det lokale politiet først. Til det kreves noe papirarbeid som heldigvis arbeidsgiver (igjen) hadde ordnet for meg, så jeg trengte bare å stille opp på politistasjonen til avtalt tidspunkt. Der møtte jeg en representant for blokka som hadde med seg papirer, og sammen gikk vi inn til saksbehandleren. Der fikk jeg sitte på en stol mens de andre snakket over hodet på meg på hindi eller marathi. Så kunne jeg til slutt levere fra meg passbildet som jeg hadde med selv, det ble klistret inn i en stor protokoll (hele kontoret var PC-fritt) og jeg signerte ved siden av. Enkelt og greit! Deretter var det bare å vente på at papirene skulle gå videre til lederen for Society’en til blokka, og videre til deres jurist. Og da vedkommende hadde gitt klarsignal og eierne av leilighetene i blokka var informert, var det omsider klart  til innflytting.

Man trenger også en bankkonto her, og i den forbindelsen var det en mengde skjema som skulle fylles ut. Men på dette punktet var det utmerket service, i stedet for at jeg måtte dra til banken kom det to personer fra banken og oppsøkte meg på kontoret. De hadde med seg alle nødvendige papirer og bare pekte på hvor jeg skulle fylle ut enkelte opplysninger og signere. De hadde gjort det så lettvint for meg at jeg stort sett bare trengte å signere mange steder, og så skulle de ordne resten etterpå. Det kunne ha vært greit om det hadde vært en signatur eller to, men de trakk fram det ene papiret etter det andre og etter hvert fikk jeg en ubehagelig følelse av å ha gitt en mengde blankofullmakter og at jeg ikke ante hva jeg egentlig hadde skrevet under på. Til slutt måtte jeg be dem om å gi meg kopier av papirene når de hadde gjort dem ferdige. Det ble de litt forbauset over, men selvfølgelig skulle de ordne dette. Jeg måtte også spørre en av lederne på jobben om dette var vanlig praksis, men han bare lo og sa at jeg kunne ta det helt med ro. Og et par dager senere kom en av dem sannelig tilbake på kontoret og overleverte en bunke med kopier.

Det er forskjellige ting man stusser over også. På de mange skjemaene man kommer borti er det ofte spørsmål etter navn på foreldre og ektefelle. Jeg måtte le litt da jeg fikk tilsendt et skattekort, som her er et plastkort som likner på et bankkort. På det sto navnet mitt, og med minst like store bokstaver navnet på min far! Lurer på om det betyr at han har noe ansvar for meg i den sammenhengen? Og da jeg skulle melde meg inn i velforeningen til blokka, for å få tilgang til treningsrom, var det spørsmål om «date of birth» og «date of marriage». Jeg skjønner ikke helt hvorfor bryllupsdatoen har interesse, men våget ikke annet enn å fylle ut den datoen også. Kunne kanskje ha latt det stå åpent, men i så fall hadde jeg kanskje fått et forklaringsproblem når det dukker opp barn som også skal ha tilgang til de samme fasilitetene…..

Det hører med til historien at da bankkontoen var i orden, fikk jeg oversent bankkort og et sjekkhefte! Tror ikke jeg har skrevet ut sjekk siden slutten av åttitallet, så jeg husker ikke en gang hvordan man fyller dem ut. Men jeg har med meg sjekkheftet i veska, kanskje jeg plutselig får bruk for det en dag?

 

Gjester utenfor vinduet

Det er mange fugler rundt omkring, spesielt duer og kråker. Overraskelsen var derfor stor da jeg en morgen så en flott, grønn fugl utenfor vinduet. Dessverre rakk jeg ikke å ta bilde av den før den fløy sin vei. Men noen dager senere så jeg samme fugl igjen, og jeg snek meg av gårde for å hente fotoapparatet. Og da jeg kom tilbake var det en hel flokk av dem som flakset rundt utenfor. Morsomt å se litt eksotisk dyreliv.

 

IMG_0628