I dag har jeg blitt registrert på FRRO (Foreigner Regional Registration Office). Det er et krav at alle med opphold over 6 måneder registrerer seg og har papirene i orden. Jeg har ikke satt meg inn i hva som kreves, jeg er så heldig at alt papirarbeidet er ordnet av arbeidsgiver. Det eneste som ble forlangt av meg var at jeg hadde med passet og et passbilde. Jeg fikk følge fra kontoret av en som driver med slikt, han hadde permen med papirene klar og vi kjørte i øsende regn ned til registreringskontoret i Colaba via Eastern Freeway, en ny motorvei som åpnet i fjor. Interessant med en ny vei inn til sentrum, det var en ganske effektiv transportetappe delvis utenfor bebyggelsen. Men de gamle rutene er nok mange hakk mer interessante når man har lyst til å se på byen, så når jeg ikke har det travelt vil jeg nok foretrekke dem. Vel framme var det bare å skrive seg inn i protokollen og traske opp i tredje etasje, hvor det var mange andre i samme ærend. Det var ikke helt enkelt å skjønne systemet i saksgangen, først var det å levere papirene ved en skranke hvor noen sjekket noe og det ble notert noen anmerkninger på første ark i bunken. Så var det å gå videre til neste venterom, og med ujevne mellomrom ble folk ropt opp, ikke med navn men med skrankenummer. Dette skjønte jeg ikke mye av, så jeg ble til slutt nødt til å spørre en som satt ved siden av meg hvordan jeg skulle vite hvor jeg skulle. Han hadde fått med seg at kråketærne vi hadde fått på papirene ved første disk var skrankenummer og nummer i køen til skranken. Så ble jeg etter hvert hentet og papirene gjennomgått og signert uten noen anmerkninger eller spørsmål. Veldig greit at arbeidsgiver kan dette papirarbeidet og har orden på alt!

Etter en lang flyreise var jeg spent på ankomsten i Mumbai, spesielt siden det nå er monsuntid, noe jeg ikke har opplevd før. Men den største overraskelsen var flyplassen. Det har vært en del byggevirksomhet tidligere, og nå var altså ny flyplass tatt i bruk. Den er selvfølgelig helt annerledes enn den gamle, og kunne ha vært hvor som helst i verden. Blank marmor, fin lyssetting og vannfontener. Det var heller ikke noen kø i passkontrollen. På den gamle flyplassen var det litt kaotisk og ikke helt enkelt å finne fram mellom flyet og utgangsdøra, men nå trenger man ikke lenger noen detaljert instruks om hvor man skal gå og i hvilken rekkefølge man skal gjøre ting, det er bare å komme! Monsunregn var det ikke så mye av, det var fuktig på bakken og varm, fuktig luft men ikke noe regn. Det kommer sikkert mer etter hvert…. Og mottakelsen på hotellet var som alltid meget overstrømmende, en seks-sju personer ønsket meg velkommen. Det er lettere å takle når man er forberedt! Det føles veldig bra å være i India.