I oktober hadde jeg besøk av Øyvind og Ingrid i noen uker, og vi benyttet muligheten til å ta en ny reise, denne gangen til Vest-Bengal. Hovedstaden Kolkata (tidligere Calcutta) er et interessant reisemål i seg selv, men siden vi hadde et par ekstra dager i langhelgen ville vi gjerne se noe utenfor byen også. Reisebyrået foreslo Sunderban, som er et naturområde og nasjonalpark på grensen til Bangladesh, kjent for sine ville og farlige tigre. Torsdag 22.oktober var det helligdag, og i Kolkata er dagen forbeholdt Durga Puja, en av de største festivalene i Vest-Bengal, omtrent på lik linje med Ganesh-festivalen i Mumbai. Denne dagen satset vi på i ta oss fram på egen hånd i byen, uten guide. På fredag gikk turen til Sunderban, med en overnatting. Med retur lørdag ettermiddag fikk vi søndagen til å dra på vanlig sightseeing i Kolkata.

Nedenfor er et utvalg av de mange hundre bildene vi tok i løpet av turen. Det var så utrolig mye rart og morsomt å se at det er umulig å dekke alt sammen. Jeg har delt bildene i tre temaer – Durga Puja-festivalen, turen til Sunderban og sightseeing i Kolkata. En ting er i hvert fall sikkert – det bor mange mennesker i India! Enten man er i byen eller langs landeveiene er det fullt av folk med alle slags utseende, klesdrakt, framkomstmiddel og gjøremål. Det er aldri kjedelig å være her!

Durga Puja

Vi bestilte en taxi som kunne ta oss med rundt til mange templer i området rundt Salt Lake. Alle templene hadde en flott Durga-statue i ganske varierte stilarter, og de fleste hadde i tillegg dekorert området rundt tempelet i ulike motiver som hadde lite med religion å gjøre. Det var veldig artig å se disse templene, både på dagtid og om kvelden.

Vi ble invitert til lunsj i ett av nabolagene, og fikk prøvd å spise ris og gryterett med bare fingrene.

Etterpå fikk vi besøke kjøkkenet.

En kveld med farger, lys og musikk

Tur til Sunderban

Fredag morgen dro vi til Sunderban. Vi visste bare at det var en kjøretur på omtrent tre timer, pluss en etappe med båt, og at vi skulle overnatte på en «resort» med noe mer beskjeden standard enn hotellet i Kolkata. Veldig artig å dra på tur uten å ha noen forestilling om hva som venter 🙂

Akrobatikk i trafikken

En av flere småbyer som vi passerte

Høyttalere med musikk var det overalt….

På landsbygda

Folksomt langs landeveien

Neste etappe: en båttur som viste seg å ta nesten tre timer!

Ikke alle hadde like god plass som oss

Landskapet besto av mange øyer og et nettverk av vannveier

En svipptur innom en landsby

Landsbyfolk, og vår guide for dagen

Båten vår var romslig nok for oss tre

Andre hadde ikke samme luksus!

Solnedgang

På resort – gartneren hadde tydeligvis tatt ferie

Ny dag med båttur mellom øyene. Kokken viser fram dagens lunsj.

Den smakte utmerket

Reparasjon av gjerdet som beskytter landsbyene mot tigre

En Kingfisher

Dyreliv på stranda

Ferske tigerspor (men tigrene så vi ikke noe til)

Vi koser oss

Annen båttrafikk

Vi tar farvel med skipperen og guiden

Landskap på vei til Kolkata

Og fortsatt mye folk overalt

Sightseeing i Kolkata

På søndag hadde vi lagt inn en generell sightseeing i byen. Byen er stor, og vi fikk bare tid til å se utvalgte steder. Vi var innom et Jain-tempel, huset hvor Mor Theresa bodde, Queen Victoria Memorial og områdene med gammel engelsk arkitektur. Og til slutt var vi så heldige å få med oss den tradisjonelle nedsenkingen av Durga-statuene i elva, som utgjør avslutningen på festivalen. Stor stemning med trommer og musikk!

Calcutta Jain Temple (Pareshnath)

Flotte detaljer

Utenfor huset til Mor Theresa

Detalj på en av de mange fargerike lastebilene i byen

Flott park ved Queen Victoria Memorial

Her er vi igjen

Lastebiler ankommer på rekke og rad med Durga-statuer fra templene

På vei ned til elva

Gjengen som driver med opprydding

Restene blir hentet opp igjen og lagt på skraphaugen

En redusert Ganesh

Da er monsunen her! Inderne har gledet seg til dette, og spør med stadig: «Are you enjoying the rain?». Jeg kan ikke påstå at jeg fryder meg så veldig over det, regn og gråvær har vi mer enn nok av i Norge. Men det er selvfølgelig oppfriskende med regnvær etter en varm sommer, mye støv og skitt skylles bort og regnet er dessuten varmt og godt, så det gjør ikke så mye om man blir våt (hvis man ikke går inn på et sted med airconditioning etterpå). Jeg tok noen bilder fra bilvinduet under dagens bytur, men det var slett ikke enkelt siden det regnet rett inn. Men her er ihvertfall noen glimt.

Et lite glimt fra handling av sari, i fjor høst. Her demonstreres det hvordan man skal ta den på 🙂

I går tok jeg spasertur langs promenaden i Bandra. Jeg har gått der noen ganger før, men har aldri vært omgitt av så få folk som denne gangen! Og det var kanskje ikke så rart, det var veldig varmt og de fleste holdt seg nok i skyggen et annet sted. Jeg regner med at det fyltes opp mer mot kvelden og solnedgangen.

Langs hele promenaden står det skilt av alle slag. Mange kun til informasjon, og noen med et budskap. Nedenfor finner dere et lite utvalg.

Ikke akkurat noen trengsel!

De fleste som er ute, slapper av i skyggen.

Ett av mange skilt med historiske opplysninger

Noe å tenke på?

Også Gud trekkes inn i formaningene

Og litt humor er også viktig 🙂

Forrige helg dro jeg og gjestene mine (Jan Einar, Øyvind og Ingrid) til Udaipur i Rajasthan. Rajasthan har mange flotte steder, og landskapet er også fascinerende. Tidligere har jeg vært i Jaipur, som er en fargerik by med 3,1 millioner innbyggere. Udaipur er en del mindre med bare ca. 600 000 innbyggere, og virker mer avslappet. Jeg brukte litt tid på å velge hotell, det finnes noen som er virkelig flotte og luksuriøse og som har tilsvarende pris, for eksempel Taj Lake Palace som ligger uti Lake Pichola. Men valget falt til slutt på Fateh Prakesh Palace, som nærmest er en del av City Palace, som har en fantastisk beliggenhet ved vannkanten og som har både sjarm og særpreg. Vi ble ihvertfall begeistret da vi ankom hotellet på torsdag kveld, etter en drøy times flytur fra Mumbai. På fredag morgen var det herlig å våkne opp til soloppgang og nydelig utsikt over vannet. Vi fikk i løpet av helga sett oss rundt i det store palasset, samt en rekke interessante steder som båttur på Lake Pichola,  Monsoon Palace oppe på en fjelltopp, Moti Magri museum, Sahelion Ki Bari (Garden of Maidens) og Karni Mata Tempel. God mat ble det også en del av, og vi fikk også tid til å bare slappe av i de fine omgivelsene. Noen av oss tok også en snartur innom et spa. Rajasthan er en delstat som det er fristende å besøke flere ganger. Neste gang blir det kanskje mulighet til å dra innom flere byer slik at vi også får sett landsbygda, hvor det kan dukke opp både elefanter og kameler langs veiene….

Hotellrom 1

Utsikt fra hotellrom 2

Soloppgang

City Palace sett fra vannet

Idyll i vannkanten

Lokalbefolkningen tar morgenbad

Utsikt fra City Palace

Detaljer fra City Palace

Palassinteriør og selvportrett

Glimt fra Garden of Maidens

Utsikten fra Karni Mata Temple

Utsikt fra kafeen

Solnedgang

Veien til flyplassen

De siste dagene har vi feiret Holi her i India. På fredag var det generell fridag, men feiringen startet allerede kvelden før.

Vi var så heldige å bli invitert hjem til sjåføren, Manoj, torsdag kveld. Denne kvelden spiser man tradisjonell mat, og tenner spesielle bål i gatene. Manoj bor i et svært enkelt boligområde i Andheri West, et stykke vest for Powai. Turen dit tok nesten to timer på grunn av unormalt tett trafikk, men vi kjørte gjennom strøk hvor vi ikke har vært før og det var som alltid mye interessant å se langs veien. Vel framme gikk vi en kort tur gjennom smale og mørke passasjer før vi kom til huset, som besto av ett enkelt rom. Der bor familien på fire personer. Vi ble tatt vel imot, og det ble dekket opp på et teppe på gulvet. Der satt vi og ble servert mat mens familien så på. Dette er visst skikken i India, vertskapet spiser ikke sammen med gjestene. Først fikk vi servert en variant av indisk brød, chapati, med et søtlig fyll som kunne minne om gomme. Dette ble dyppet i en bolle med varm melk med olje og sukker. Ved siden av var det også frityrstekte boller fylt med velkrydrede grønnsaker, og flere varianter av sprøstekt brød. Etterpå fikk vi tradisjonell ris med dal. Alt smakte utmerket, og vi ble gode og mette. Vi hadde selv tatt med norsk sjokolade til ungene og en brunost til alle, ingen av delene ble testet ut på stedet så det blir interessant å høre hva de synes om brunosten. De ble ihvertfall advart på forhånd! Litt etter at måltidet var ferdig ble bålet i dette området tent, dette skjer etter at en hinduprest har vært der og gjort de nødvendige ritualene. Da var det generell ferdsel ned mot bålet, hvor i hovedsak de gifte kvinnene ber, mens folk ellers ser på. Vi fikk en del oppmerksomhet av barna i gata, som tydelig var nysgjerrige på oss. På hjemveien var det mange bål å se, enkelte var nesten midt i veien slik at vi måtte sno oss imellom dem og vi kunne kjenne varmen av dem når vi kjørte forbi.

I går var selve fargefeiringen. Jeg hadde forhørt meg med indiske kolleger på forhånd for å finne ut hvordan vi burde gå fram for å få med oss det som skjedde. Svarene jeg fikk var ganske vage, men de gikk stort sett ut på at vi måtte være forsiktige og gjerne kunne holde oss hjemme og bare se på feiringen gjennom vinduet. Det hørtes først litt overdrevet ut, men ga mer mening da jeg hørte at enkelte spruter rundt med vanlig oljebasert veggmaling! Heldigvis dukket det opp invitasjon til feiring i vår «society», altså vår blokk og naboblokka. Da vi gikk ned litt over elleve var folk allerede godt i gang med å kaste farget pulver og farget vann på hverandre. Det sto også på en stor dusj. Og det tok ikke lang tid før vi ble bombardert med vann og farge, enkelte voksne gikk rett og slett rundt og tømte bøtter med vann på folk. Alt dette var selvfølgelig akkompagnert av musikk på full guffe, både fra høyttalerne utenfor blokka og fra de andre blokkene i området. Vi tilbragte noen timer med farger, vannsprut, dansing i dusjen og inntak av snacks og lunsjbuffet, alle ble skikkelig gjennomvåte og grundig fargelagt. Dette må være det perfekte arrangementet for barn i alle aldre! Vi hadde det ihvertfall skikkelig artig. Og om vi skulle oppleve denne festivalen en annen gang, skal vi stille bedre forberedt og ha med fargepulver og vannpistoler selv 🙂

Det er pussig å være så langt hjemmefra når julen nærmer seg. Her i Mumbai har det ikke vært julestemning i det hele tatt, naturlig nok. Det er bare når jeg snakker med de hjemme eller ser på norske TV-programmer at jeg skjønner at det faktisk er desember. Og når jeg planlegger hjemreise :-). Jeg har diskutert dette både med familie og kolleger, og ble ganske entusiastisk da en norsk kollega sa at han hadde juletre som han setter opp i begynnelsen av desember hvert år. For en god ide! Jeg fikk sjåføren min til å finne ut av hvor de har butikker som selger skikkelig julepynt, og det viste seg å være best i Bandra hvor det bor mange kristne og finnes mange kirker. Forrige søndag dro jeg dit.

I første runde ble jeg satt av i et område med julebutikker ute på gata. Det gjorde ikke akkurat underverker for julestemningen, det er vanskelig å bli inspirert når man ser på plasttrær i solsteiken. Heldigvis fant jeg etter hvert en innendørs butikk med mye bedre utvalg, hvor de hadde pent pyntede juletrær og spilte julemusikk. Men her fikk jeg skikkelig kalde føtter, det føltes plutselig meningsløst å kjøpe et stort juletre når jeg bor alene og dessuten snart skal hjem til jul! Men jeg trosset motviljen – hensikten var tross alt å bygge opp litt julestemning slik at det ikke blir for brå overgang når jeg kommer hjem. Jeg kjøpte et ganske høyt tre, blinkende lys og en pakke med røde kuler. Treet ble pyntet sist tirsdag, og jeg vil si at det har hatt den ønskede effekten. Sjåføren min var litt nysgjerrig på treet, så han var innom en tur og tok bilder av det, og fikk meg til å ta bilder av ham ved siden av treet slik at han kunne vise det fram til familien.

Juletresalg på gata

Inngangspartiet til julebutikken

Her er butikken

Juletreet, ferdig pyntet

De siste dagene har det også kommet littegrann pynt i de lokale butikkene også. På supermarkedet hadde de en hylle med blant annet julehatter (?).Og på kjøpesenteret har de nå fått til litt vinterstemning, faktisk veldig fint.

Nyttig juleutstyr på supermarkedet

Den lokale julenissen

Vinterstemning

Nå er det bare TO DAGER til jeg drar hjemover, det skal bli helt fantastisk!

Det er fortsatt veldig flott å gå på kino her. Favoritten er VIP-kinoen på det nærmeste kjøpesenteret, hvor man får store recliner-stoler, teppe og mat inkludert i billetten. Her har vi sett både internasjonale filmer (Gone Girl, Interstellar) og nye Bollywood-filmer. På samme kino finnes det også en «Cine Diner» som vi har testet ut. I stedet for de dype stolene sitter man her og spiser ved et bord mens man ser filmen. Artig å prøve, men liggestolene er bedre!

For noen uker siden så vi storfilmen «Happy New Year». Jeg visste lite om filmen fra før, bortsett fra at den som vanlig inneholdt en del dansing. Det er vanskelig å beskrive den, for som i mange indiske filmer var det en merkelig blanding av mange sjangere, det var komedie, action, drama, kjærlighet og litt kampsport. I korte trekk handler den om en gruppe personer som kommer sammen for å gjøre et kupp (parodi på Ocean’s Eleven), men for å komme i nærheten av den aktuelle safen med diamanter er de nødt til å kvalifisere seg til finalen i en internasjonal dansekonkurranse, noe som er en usannsynlig prestasjon i utgangspunktet. Filmen var en time for lang (3 timer pluss pause), men bortsett fra det syntes jeg den var forbausende artig og underholdende. Jeg kommer faktisk til å kjøpe DVD’en så snart den kommer ut 🙂

Se gjerne filmtraileren og ikke minst musikkvideoen fra filmen.

Jeg har tidligere vært på noen kjøreturer gjennom bydelen Bandra, og da har sjåføren har pekt på huset til en populær skuespiller. Der er det alltid en liten folkemengde utenfor som håper at han skal komme ut og vinke. Og dette viser seg å være den mannlige hovedrolleinnehaveren i «Happy New Year», Shah Rukh Khan. Et søk på Wikipedia lærte meg dessuten at «Khan er betraktet som en av de største og mest populære filmstjerner i filmhistorien med en tilhengerskare som hevdes å telle millioner; i 2011 kalte den amerikanske avisen Los Angeles Times ham for «verdens største filmstjerne».» I dag var jeg på tur i Bandra igjen, og benyttet sjansen til å fotografere både huset og tilhengerne 🙂

Mannat – boligen til verdens kanskje mest populære filmstjerne Shah Rukh Khan

Forventningsfulle beundrere håper på et glimt av sitt idol

For ordens skyld må jeg også ta med filmen Kill Dil. Den ser også ut til å være populær, men falt ikke i like god smak hos meg. Etter en voldsom og brutal start viste også denne filmen seg å være en komedie. Ikke spesielt morsom, særlig når man ikke forstår språket, hindi-filmene er av en eller annen grunn aldri tekstet. Denne kommer nok ikke til å havne i DVD-samlingen.

Nå har det vært stille herfra en stund. Jeg har hatt besøk hjemmefra, og har derfor hatt fokus på alt annet enn oppdateringer av bloggen. Men nå som alle har reist har jeg mer tid til bloggen igjen 🙂

I siste runde kom Øyvind og foreldrene mine, og vi har hatt noen trivelige uker sammen både på tur og hjemme i Mumbai. Første helg tilbragte vi i Delhi og Agra, hvor vi fikk med oss alt fra imponerende monumenter og byggverk og en ellevill tur med sykkel-rickshaw gjennom trange og folkerike shopping-gater i gamle Delhi, til vakre og storslåtte Taj Mahal ved soloppgang. Tilbake i Mumbai ble det litt roligere dager, men det ble selvfølgelig en del sightseeing her også, og det var veldig fint å vise frem byen jeg bor i. Det har også vært fantastisk koselig å ha leiligheten full av familie! Nå gleder jeg meg til nye runder med besøk på nyåret.

Klare for sightseeing i Mehrauli, Delhi.

Eksotisk trafikk

Full fart gjennom gamle Delhi

Detaljer fra Sikandra, Agra

Omvisning på Agra Fort

Solnedgang ved Agra Fort

Soloppgang ved Taj Mahal

Hele gjengen samlet

Ettermiddag på Marine Drive, Mumbai

Den vakre delstaden Kerala har lenge stått på lista over steder å besøke. Og endelig var muligheten her, en langhelg i forbindelse med Diwali. De to viktigste punktene på programmet var å besøke teplantasjene i fjellene og å ta en båttur i «the backwaters». Begge deler var flotte opplevelser.

Første del av turen oppholdt vi oss i området rundt Munnar. Vi ble litt overrasket over regn og tåke, men landskapet var fantastisk uansett.

Fare for ville elefanter!

Området rundt hotellet vårt, på dagtid…..

…..og om kvelden.

Frodig landskap

Tåke i fjellene

Teplanter på nært hold

Te-arbeidere i full sving

Utsikt nedover fjellsiden.

Verdens mest høytliggende tefabrikk, over grensen til delstaten Tamil Nadu.

Et sjarmerende sted, hvor tiden så ut til å ha stått stille.

Vi fikk prøvd oss på de forskjellige prosessene.

Teen er ferdig!

Etter et par dager til fjells var det på tide å dra tilbake til lavlandet og ferskvannene. «The Backwaters» består av fem store innsjøer som er knyttet sammen med kanaler og elver. Vi leide båt med overnatting. Båten hadde vi helt for oss selv, den hadde et romslig soverom og et overbygd dekk hvor vi kunne sitte og nyte utsikten. Og et mannskap på tre personer,  en kaptein, kokken og en hjelpegutt. Vi ble vartet opp med herlige måltider underveis. For en luksus!

Båtturen har startet.

Turistbåter på rekke og rad.

God plass på dekk.

Lunsj – et utvalg av velsmakende grønnsaksretter og grillet fisk.

Nabobåten

Glimt fra dagliglivet langs vannene

Fredfylt i solnedgangen

Kveldslys