Den vakre delstaden Kerala har lenge stått på lista over steder å besøke. Og endelig var muligheten her, en langhelg i forbindelse med Diwali. De to viktigste punktene på programmet var å besøke teplantasjene i fjellene og å ta en båttur i «the backwaters». Begge deler var flotte opplevelser.

Første del av turen oppholdt vi oss i området rundt Munnar. Vi ble litt overrasket over regn og tåke, men landskapet var fantastisk uansett.

Fare for ville elefanter!

Området rundt hotellet vårt, på dagtid…..

…..og om kvelden.

Frodig landskap

Tåke i fjellene

Teplanter på nært hold

Te-arbeidere i full sving

Utsikt nedover fjellsiden.

Verdens mest høytliggende tefabrikk, over grensen til delstaten Tamil Nadu.

Et sjarmerende sted, hvor tiden så ut til å ha stått stille.

Vi fikk prøvd oss på de forskjellige prosessene.

Teen er ferdig!

Etter et par dager til fjells var det på tide å dra tilbake til lavlandet og ferskvannene. «The Backwaters» består av fem store innsjøer som er knyttet sammen med kanaler og elver. Vi leide båt med overnatting. Båten hadde vi helt for oss selv, den hadde et romslig soverom og et overbygd dekk hvor vi kunne sitte og nyte utsikten. Og et mannskap på tre personer,  en kaptein, kokken og en hjelpegutt. Vi ble vartet opp med herlige måltider underveis. For en luksus!

Båtturen har startet.

Turistbåter på rekke og rad.

God plass på dekk.

Lunsj – et utvalg av velsmakende grønnsaksretter og grillet fisk.

Nabobåten

Glimt fra dagliglivet langs vannene

Fredfylt i solnedgangen

Kveldslys

Årets aller viktigste festival, Diwali, er i gang! Dette er en lysfestival som minner mye om vår julefeiring. Det er fokus på samvær med familie, god mat og utveksling av gaver. I tillegg er det store mengder lysdekorasjoner og fyrverkeri, det smeller i «fire crackers» både sent og tidlig. I morges ble vi for eksempel vekket i sekstiden av noen voldsomme smell, og det ser ikke ut til å bli spesielt lett å få sove i kveld. Festivalen varer ut helga. I kveld var vi ute og så på alle lysene, hele nabolaget minner mest om et tivoli. Her er noen smakebiter:

Happy Diwali!

Knapt tre timers kjøretur fra Mumbai ligger det et flott fjellområde med en populær «Hill Station», Matheran. Dit satte vi kursen lørdag morgen. Etter hvert som vi kom nærmere fjellene ble landskapet forbausende likt norske forhold, ihvertfall så lenge man satt inne i bil med airconditioning. Spesielt den svingete veien opp mot selve Hill Station virket ganske hjemmekoselig. Men likheten forsvant så snart vi kom til veiens endepunkt og vi ble omringet av ropende folk, folk som tilbød hesteskyss og bærere til bagasjen. Vi klarte å stå imot alle tilbudene og tok veien opp til landsbyen til fots. Det var ikke så langt, turen var tilbakelagt på omtrent tre kvarter. Og stedet var ganske annerledes enn vi hadde sett for oss. En markedsgate med mange små butikker, kiosker og enkle restauranter, med masse folk og ikke minst hester. Utenfor selve landsbyen er det et nettverk av stier og en lang rekke med utsiktspunkter. Deilig å tilbringe ei helg utenfor byen i fin natur!

Langs markedsgata

Her bodde vi

Fine skogsveier

Fantastisk utsikt

Solnedgang

Deilig mat

Denne helgen tok vi en overnatting i sentrum for å slippe den lange transportetappen både lørdag og søndag og for å nyte lørdagskvelden i Colaba. Første post på programmet var en guidet tur i Dharavi-slummen, noe som høres ut som en makaber ting å gjøre. Men omvisningen skjedde i regi av en relativt idealistisk organisasjon, Reality Tours and Travel, som kjenner forholdene veldig godt og som selv driver arbeid i slummen. Vi var en gruppe på seks personer som gikk en runde på 2,5 timer. Den blide guiden vår var veldig engasjert og fortalte at han har vokst opp i slummen selv. Han tok oss med gjennom markedsgata, innom forskjellige industriområder hvor arbeidsforholdene er forferdelige og til ulike boligområder med utrolig trange og mørke smug. Vi fikk troverdig og nyansert informasjon om både negative og positive sider av slummen. De fleste innbyggerne (rundt 1 million) jobber hardt og er stolte av arbeidet de gjør. Men de sanitære forholdene er selvfølgelig elendige. De fleste trossamfunn er representert med kirker, moskeer og templer. Vi fikk ikke ta bilder, av hensyn til privatlivets fred. De tar den samme runden to ganger pr. dag, og de som holder til langs løypa kjenner organisasjonen og vet hva den står for. Bilder kan man kjøpe etterpå. Det er en tur vi ikke kommer til å glemme så fort. Jeg vil anbefale en slik tur på det varmeste, linken finnes her: http://www.realitytoursandtravel.com

Etter runden i slummen ruslet vi et stykke langs Marine Drive og så på solnedgangen, før vi dro på Leopold´s og fikk oss litt god mat og drikke. Det ble ellers dårlig med natteliv, vi var såpass svette, støvete og slitne at det fristet mest å ta kvelden ganske tidlig. På søndag hadde vi en rekke attraksjoner på lista, men det er forbausende hvor fort tiden går og hvor lang tid det tar å forflytte seg fra A til B. Vi startet med en rusletur langs Colaba Causeway og videre opp til Chhatrapati Shivaji Maharaj Vastu Sangrahalaya (tidligere kalt Prince of Wales Museum). Etter å ha sett en kortfilm om Mumbai tok vi en runde gjennom alle tre etasjer og innså etter hvert at vi måtte kutte ned på programmet for resten av dagen. Gandhis hus måtte utsettes til en annen gang, vi prioriterte lunsj på Sea Lounge på Taj Mahal Hotel. Der var vi så heldige at vi fikk vindusbord, og vi kunne nyte utsikten mot Gateway of India og det Arabiske Hav mens vi koste oss med frisk juice, chaas og noen småretter til meget stive priser etter indisk målestokk. Men det var absolutt verdt det, hotellet er virkelig flott og har en behagelig atmosfære som står i ganske sterk kontrast til varmen og folkelivet utenfor. Siste post på programmet var å se på solnedgangen fra Aer Bar på Four Seasons Hotel. Vi fikk virkelig med oss ganske forskjellige sider av denne fascinerende byen.

Vi er nettopp ferdige med dansefestivalen. Siste dag var torsdag, og vi tilbragte kvelden på et stort arrangement på et utendørs idrettsanlegg hvor en kjent artist, Falguni Pathak, framførte velkjente sanger. Her var det også dansekonkurranser. Opplegget var omtrent som det jeg opplevde forrige lørdag, men det var litt mer seriøs konkurranse her. Vi nøyde oss med å sitte og se på, noe som var svært underholdende. Vi ble også meget fascinert av klesdrakten til mange av de tilstedeværende. Ingrid og jeg hadde nokså impulsivt kjøpt oss hvert vårt tradisjonelle festantrekk som vi tenkte å ta på oss den kvelden, men vi ombestemte oss i siste liten fordi vi følte oss veldig overpyntet med paljetter og ringlende bjeller. Men det hadde vi ikke trengt å bekymre oss for – jeg har aldri sett maken til dekorerte antrekk! Indere er ganske fargerikt og glitrende kledd til hverdags, så festantrekkene er skrudd opp til maks. Generelt er de veldig glade i farger, lyder, glitter, smykker, blomster og paljetter – jo mer desto bedre. Veldig artig å se på, og veldig forskjellig fra hva vanlige nordmenn betrakter som pyntet. Jeg synes det er flott å se hvor mye de har å feire, det er stadig nye festivaler som markeres med musikk, dans, trommer, lysdekorasjoner og fyrverkeri. Til vanlig har jeg en nokså nøytral smak, men jeg kan ikke unngå å bli i godt humør av den overdådige stilen jeg ser rundt meg. Jeg ser ikke bort fra at jeg kan komme til å bli ganske påvirket av den, det har allerede sneket seg inn noe gull og glitter i stua mi 🙂

Da har jeg endelig fått besøk – Ingrid kom hit natt til tirsdag. Det er veldig trivelig å ha henne i huset. Hun styrer hjemme mens jeg er på jobb. På tirsdag fikk hun for eksempel hilst på hushjelpen. Hun presenterte seg som Ingrid, men litt senere på dagen kom hushjelpen bort og sa «I’m calling you name baby». Ingrid skjønte ikke hva hun mente og lurte på om hun snakket om sin baby, eller om hun kanskje trodde at Ingrid hadde en baby. Men nei, hushjelpen gjentok «I’m calling you name baby». Etter en god del forvirring spurte Ingrid «You want to call me baby?». «Yeah» svarte hun da, «because your name is so….» (en setning hun ikke fullførte). Så nå blir Ingrid kalt Baby…. Som i «Good morning Baby!», og «I’m leaving now Baby!» og «Bye bye Baby!» Dette har vi ledd ganske mye av. Og vi lurer litt på hva som er galt med navnet Ingrid, det høres kanskje rart ut i India? Men egentlig er dette litt av sjarmen med indere, de uttrykker seg ofte på en annen måte enn vi ville ha gjort…  🙂

Det har blitt veldig varmt i det siste, det er visst en kort varmeperiode nå mellom monsunen og vinteren. Forrige lørdag fikk jeg et skikkelig varmesjokk da jeg gikk ut. De lokale synes også at det er litt i overkant. Og spesielt Ingrid synes det er slitsomt – det tar noen dager å venne seg til både varmen og alle de andre sanseinntrykkene, så vi har relativt beskjeden aktivitet utendørs for tiden. Men inni bilen og i vanlige kjøpesentre er det greit å være. I går var vi en tur ute i bydelen Bandra og ruslet i klesbutikker i hovedgata, slike som er utendørs og hvor alle selgerne maser på deg fra alle kanter. Etter en kort runde måtte vi gi opp og komme oss videre. Mens vi ventet på bilen så vi på værmeldingen at temperaturen i Mumbai var 33 grader, men at den ville føles som 46. Ikke rart at vi ble litt slitne. Heldigvis blir temperaturen bedre i løpet av kommende måned når «vinteren» starter på ordentlig.