Midt i forrige uke startet den ti dager lange dansefesteivalen Navratri. Den feires ved at det er dans hver kveld, visstnok skal antrekkets farge skifte fra dag til dag. De første dagene fikk jeg ikke sett noe, men på lørdag kom det melding om at Internations arrangerte deltakelse på en dansetilstelning i bydelen Juhu. Jeg fikk beskjeden via et tysk par som jeg har truffet tidligere og som bor her i Hiranandani, og jeg meldte meg selvfølgelig på.

Kjøreturen hjemmefra til Juhu tar normalt i underkant av tre kvarter, men jeg var langt fra den eneste som skulle ut akkurat da. Mens vi sneglet oss fram i trafikken ringte tyskerne og lurte på om jeg visste nøyaktig hvor vi skulle, de hadde nemlig problemer med å finne stedet selv om de prøvde å spørre seg fram. Min sjåfør var heller ikke sikker, men hadde planlagt å spørre når vi nærmet oss riktig område. Men før vi hadde kommet så langt ringte tyskerne igjen for å fortelle at de hadde gitt opp og var på vei tilbake. Jeg hadde ikke lyst til å gi meg så lett, så vi fortsatte på turen og fant etter hvert det som måtte være riktig sted, et stort utendørsområde med scene i den ene enden hvor det ble framført levende musikk. Det sto på invitasjonen at vi skulle møtes ved billettluka, men da jeg prøvde å kjøpe billett ble jeg bare bedt om å gå rett inn (i motsetning til alle andre, så det ut til). Litt venting i området ved inngangen ga ingen resultater, jeg så ikke snurten av noen kjente. Men det ble raskt fylt opp med folk i flotte drakter som danset overalt, og det var mye artig å se på. Jeg ble gående rundt å se på de forskjellige gruppene av folk som danset rundt i ringer, og prøvde å ta bilder selv om det ikke var helt enkelt i delvis dårlig lys og folk i raske bevegelser. Etter hvert var det flere som ba meg med i dansingen, og jeg fikk gjort enkelte klønete forsøk på å gjøre det samme som de andre. Det var ihvertfall veldig hyggelig å bli inkludert!

Stemningen i området var det ingenting å si på: høy musikk, masse farger og høyt energinivå i folkemengden. Det var folk i alle aldre, men jeg så ikke en eneste person som så utenlandsk ut. Utpå kvelden, idet jeg gjorte et lite danseforsøk, kom det en dame bort til meg og lurte på navn og alder. Jeg svarte selvfølgelig på det, og hun noterte det på ei blokk. Da hun gikk igjen, sa en av de andre til meg at jeg sikkert hadde vunnet en premie og kom til å bli ropt opp på scenen. Ikke akkurat det jeg ønsket meg mest, må jeg si! Og etter hvert begynte det en opproping av navn over folk som hadde blitt pekt ut som vinnere i forkjellige kategorier. Og navnet mitt ble ropt opp under kategorien «trøstepremie» :-). Heldigvis måtte vi ikke komme fram på scenen, vi skulle bare møte opp i et lite kontor ved siden av scenen for å registrere oss. Den virkelige premien blir nemlig delt ut på festivalens siste dag, neste fredag. Da jeg sa at jeg kanskje er bortreist den dagen ble de damen veldig skuffet, hun syntes absolutt at jeg måtte komme og få premien, helst i indisk antrekk. Men telefonnummeret mitt ble notert, så jeg får se om det blir noe videre ut av det…. Etter dette var det på tide å komme seg hjem igjen, sjåføren lo godt da han hørte om premien min.

I går ble det lagt ut bilder fra dansearrangementet på Internations sine hjemmesider. Jeg har studert bildene. De likner en del på bildene jeg tok, men området ser litt annerledes ut. Jeg tror jeg må ha vært på nabofesten! Ganske komisk egentlig – jeg hadde ikke akkurat sett for meg at jeg skulle dra på egen hånd på et arrangement på en annen kant av byen sammen med bare ukjente indere :-). Men det var absolutt en kjempeflott kveld!