Fra tidligere turer til India har jeg erfart at indere både liker å ta bilder og å bli fotografert. Av en eller annen grunn synes mange at det er morsomt å ta bilde av vestlig utseende personer. Ingrid ble ofte utsatt for det da hun var i India, men jeg kan ikke påstå at jeg har blitt vist spesiell interesse. Det var noen jenter som ville ta bilder av meg da jeg sto og så på feiring av pyramidefestivalen, og her om dagen var det to ungdommer på et kjøpesenter som spurte om de kunne få ta et bilde av meg. Jeg synes bare det er morsomt. Men i dag da jeg var ute og handlet, fikk jeg mer oppmerksomhet enn vanlig. Jeg hadde akkurat satt meg ned for å ta en kopp kaffe på en kafé inne på kjøpesenteret da det kom to halvvoksne gutter bort og spurte om de kunne få ta bilde av meg. Det var greit, og de stilte seg opp ved siden av meg etter tur. Men da de var ferdige med fotograferingen satte de seg like godt ved bordet mitt. Jeg ble litt paff, men tenkte at det kanskje er slik man gjør det hvis det ikke er andre ledige bord, og prøvde å lese i boka mi. Men det var tydelig at de ville prate med meg. Dessverre snakket de nesten ikke engelsk, så de prøvde å kommunisere på hindi. Da det ikke fungerte, gikk de tilbake til enkeltord på engelsk, og jeg forsto det som om de var fra Goa. Det virket som om de ville vite hvor jeg skulle etterpå, og jeg så plutselig for meg at de hadde tenkt å følge etter meg. Så ble de sittende uten å si noe en stund, mens de smilte veldig og det virket som om de ville uttrykke at de likte meg veldig godt. Det hele ble etter hvert ganske merkelig, og jeg ble mer og mer anspent der jeg satt. Jeg begynte nesten å lure på om de ikke var helt friske. Etter en stund fikk de øye på en fyr de kjente på plassen utenfor, og det ble masse vinking og styr. Nå ble jeg redd for at han også skulle komme bort til oss, men heldigvis så han ut til å være i følge med både kvinner og barn, det var en lettelse. Og like etterpå måtte mine venner gå. De takket overstrømmende og håndhilste på meg før de gikk. Jeg må innrømme at det tok en liten stund før jeg klarte å slappe helt av igjen, det er ikke spøk å bli gjenstand for slik uventet oppmerksomhet! Men jeg må jo le litt også, det er vel egentlig et luksusproblem for en dame på min alder 🙂