Det er interessant å lese aviser i India. Mitt første møte med indiske aviser var med Hindustan Times da jeg bodde på hotell her i 2012 og fikk denne avisen levert på døra hver morgen. De artiklene som mest fanget min interesse var de som handlet om slåsskamper mellom autorickshaw-sjåfører (inkludert drap), opptøyer på en byggeplass (hvor ledelsen hadde prøvd å skjule en arbeidsulykke hvor en person omkom og de ansatte reagerte med å storme kontorene og å tenne på en politibil som kom til stedet), knivstikking av en dame i en folkemengde, hvor det mest merkelige var at offeret ble tatt hånd om av en autorickshaw-sjåfør som kjørte henne til politistasjonen i stedet for til sykehus, slik at hun døde før hun fikk den nødvendige hjelpen. Og sammen med disse nyhetene var det nesten hver dag nyheter (på førstesiden!) om barnevernssaken i Stavanger, hvor barnevernet hadde fratatt et ektepar de to barna på grunn av omsorgssvikt. Tydeligvis en uhyrlig hendelse sett med indiske øyne, noe jeg også et par ganger merket da jeg sa til folk at jeg var fra Norge.

Nå er det The Times of India som kommer på døren hver morgen. Jeg skummer igjennom enkelte artikler om politikk, men skjønner ikke så mye av dem siden partiene og politikerne foreløpig er ganske ukjente for meg. Så er det selvfølgelig en del ulykker og kriminelle hendelser, og når noen har blitt pågrepet er gjerne både navn og omtrentlig adresse oppgitt. Ellers er temaet organdonasjoner en gjenganger, gjerne med navn og bilde på noen som har gitt organer. Det ser ut til å være en kampanje for å få flere til å akseptere at organer doneres når familiemedlemmer dør. Representanter fra ulike religioner blir sitert, hvor de klargjør at slike donasjoner ikke er i strid med religionen. Det er også interessant å se at det sammen med dødsannonser også er minneannonser for årsdager for dødsfall, hvor det beskrives at vedkommende fortsatt er dypt savnet.

Her om dagen var det en hendelse hvor en eldre dame ble ranet og kastet av et tog i fart slik at hun omkom. En fæl hendelse. Men jeg må innrømme at jeg et lite øyeblikk ble mer opprørt over betegnelsen «elderly woman (53)» enn av selve saken……