Besøk i statueverksted

I dag har jeg vært på sightseeing igjen, det er en stund siden sist. Det ble tur på museum, lunsj på Leopold’s i Colaba og en spasertur i retning av Gateway of India (men vi søkte tilflukt inn på Taj Mahal hotell før vi kom helt ned til Gateway, det ble for intenst og varmt…). På hjemveien tok sjåføren meg med til et verksted hvor de lager Ganesh-statuer til Ganesh Chaturthi-festivalen som begynner om en knapp uke. Det er et fascinerende opplegg! Festivalen starter den 29. august, som også er en fridag her. Da foregår det meste av markeringene hjemme såvidt jeg har skjønt, og folk har da fått tak i små Ganesh-statuer som de har hjemme. I tillegg har de ulike nabolagene skaffet seg et stor statue som brukes under festivalen og som ved festivalens avslutning rundt 7. september tas med i opptog for å senkes i sjøen. Men nå er det altså forberedelsene som er i gang, og denne helga har mange tydeligvis vært og hentet sin store statue, dette ser ut til å være en happening i seg selv. De kommer i lastebiler fulle av folk som vifter med oransje flagg og henter statuen fra verkstedet. Selv om statuene ser ganske ferdigpyntet ut allerede når de hentes, er det mer pynting som gjenstår. Da skal det henges på smykker og blomster. I verkstedet vi besøkte myldret det av folk, alle vil beundre kunstverkene som er under arbeid. Det skal bli spennende å følge med på festivalen videre i de to kommende ukene. Jeg ser at det advares om fare for støyskader, og med tanke på den støyen det allerede var i verkstedet i dag (!) tror jeg det vil være lurt å finne fram øreproppene ganske snart….

 

 

Pyramidefestival

I går var det Dahi Handi, eller pyramidefestival. Den går ut på at grupper av folk konkurrerer om å danne den høyest mulige pyramiden av folk. Her i Hiranandani var en liten del av hovedgata stengt av, og folk samlet seg i store mengder for å se på konkurransen. Over gata var det spent en girlander med en eller annen figur på, og det var om å gjøre å få tak i denne for å kunne innkassere en ganske stor pengepremie (ryktene ville ha det til at det er snakk om over 10 000 kroner, men jeg er usikker på om det var slike summer akkurat hos oss). Det var mye musikk, støy og god stemning!bilde

Avislesing i India

Det er interessant å lese aviser i India. Mitt første møte med indiske aviser var med Hindustan Times da jeg bodde på hotell her i 2012 og fikk denne avisen levert på døra hver morgen. De artiklene som mest fanget min interesse var de som handlet om slåsskamper mellom autorickshaw-sjåfører (inkludert drap), opptøyer på en byggeplass (hvor ledelsen hadde prøvd å skjule en arbeidsulykke hvor en person omkom og de ansatte reagerte med å storme kontorene og å tenne på en politibil som kom til stedet), knivstikking av en dame i en folkemengde, hvor det mest merkelige var at offeret ble tatt hånd om av en autorickshaw-sjåfør som kjørte henne til politistasjonen i stedet for til sykehus, slik at hun døde før hun fikk den nødvendige hjelpen. Og sammen med disse nyhetene var det nesten hver dag nyheter (på førstesiden!) om barnevernssaken i Stavanger, hvor barnevernet hadde fratatt et ektepar de to barna på grunn av omsorgssvikt. Tydeligvis en uhyrlig hendelse sett med indiske øyne, noe jeg også et par ganger merket da jeg sa til folk at jeg var fra Norge.

Nå er det The Times of India som kommer på døren hver morgen. Jeg skummer igjennom enkelte artikler om politikk, men skjønner ikke så mye av dem siden partiene og politikerne foreløpig er ganske ukjente for meg. Så er det selvfølgelig en del ulykker og kriminelle hendelser, og når noen har blitt pågrepet er gjerne både navn og omtrentlig adresse oppgitt. Ellers er temaet organdonasjoner en gjenganger, gjerne med navn og bilde på noen som har gitt organer. Det ser ut til å være en kampanje for å få flere til å akseptere at organer doneres når familiemedlemmer dør. Representanter fra ulike religioner blir sitert, hvor de klargjør at slike donasjoner ikke er i strid med religionen. Det er også interessant å se at det sammen med dødsannonser også er minneannonser for årsdager for dødsfall, hvor det beskrives at vedkommende fortsatt er dypt savnet.

Her om dagen var det en hendelse hvor en eldre dame ble ranet og kastet av et tog i fart slik at hun omkom. En fæl hendelse. Men jeg må innrømme at jeg et lite øyeblikk ble mer opprørt over betegnelsen «elderly woman (53)» enn av selve saken……