Det er ikke lite papirarbeid som må ordnes når man kommer for å bo her i India. Jeg har allerede nevnt FRRO, og det finnes helt sikkert noe tilsvarende for utlendinger som kommer til Norge. Men det er mye annet papirarbeid som er fascinerende. De første ukene var det mye saksbehandling før jeg kunne få flytte inn i leiligheten. Man må nemlig være registrert hos det lokale politiet først. Til det kreves noe papirarbeid som heldigvis arbeidsgiver (igjen) hadde ordnet for meg, så jeg trengte bare å stille opp på politistasjonen til avtalt tidspunkt. Der møtte jeg en representant for blokka som hadde med seg papirer, og sammen gikk vi inn til saksbehandleren. Der fikk jeg sitte på en stol mens de andre snakket over hodet på meg på hindi eller marathi. Så kunne jeg til slutt levere fra meg passbildet som jeg hadde med selv, det ble klistret inn i en stor protokoll (hele kontoret var PC-fritt) og jeg signerte ved siden av. Enkelt og greit! Deretter var det bare å vente på at papirene skulle gå videre til lederen for Society’en til blokka, og videre til deres jurist. Og da vedkommende hadde gitt klarsignal og eierne av leilighetene i blokka var informert, var det omsider klart  til innflytting.

Man trenger også en bankkonto her, og i den forbindelsen var det en mengde skjema som skulle fylles ut. Men på dette punktet var det utmerket service, i stedet for at jeg måtte dra til banken kom det to personer fra banken og oppsøkte meg på kontoret. De hadde med seg alle nødvendige papirer og bare pekte på hvor jeg skulle fylle ut enkelte opplysninger og signere. De hadde gjort det så lettvint for meg at jeg stort sett bare trengte å signere mange steder, og så skulle de ordne resten etterpå. Det kunne ha vært greit om det hadde vært en signatur eller to, men de trakk fram det ene papiret etter det andre og etter hvert fikk jeg en ubehagelig følelse av å ha gitt en mengde blankofullmakter og at jeg ikke ante hva jeg egentlig hadde skrevet under på. Til slutt måtte jeg be dem om å gi meg kopier av papirene når de hadde gjort dem ferdige. Det ble de litt forbauset over, men selvfølgelig skulle de ordne dette. Jeg måtte også spørre en av lederne på jobben om dette var vanlig praksis, men han bare lo og sa at jeg kunne ta det helt med ro. Og et par dager senere kom en av dem sannelig tilbake på kontoret og overleverte en bunke med kopier.

Det er forskjellige ting man stusser over også. På de mange skjemaene man kommer borti er det ofte spørsmål etter navn på foreldre og ektefelle. Jeg måtte le litt da jeg fikk tilsendt et skattekort, som her er et plastkort som likner på et bankkort. På det sto navnet mitt, og med minst like store bokstaver navnet på min far! Lurer på om det betyr at han har noe ansvar for meg i den sammenhengen? Og da jeg skulle melde meg inn i velforeningen til blokka, for å få tilgang til treningsrom, var det spørsmål om «date of birth» og «date of marriage». Jeg skjønner ikke helt hvorfor bryllupsdatoen har interesse, men våget ikke annet enn å fylle ut den datoen også. Kunne kanskje ha latt det stå åpent, men i så fall hadde jeg kanskje fått et forklaringsproblem når det dukker opp barn som også skal ha tilgang til de samme fasilitetene…..

Det hører med til historien at da bankkontoen var i orden, fikk jeg oversent bankkort og et sjekkhefte! Tror ikke jeg har skrevet ut sjekk siden slutten av åttitallet, så jeg husker ikke en gang hvordan man fyller dem ut. Men jeg har med meg sjekkheftet i veska, kanskje jeg plutselig får bruk for det en dag?

Det er mange fugler rundt omkring, spesielt duer og kråker. Overraskelsen var derfor stor da jeg en morgen så en flott, grønn fugl utenfor vinduet. Dessverre rakk jeg ikke å ta bilde av den før den fløy sin vei. Men noen dager senere så jeg samme fugl igjen, og jeg snek meg av gårde for å hente fotoapparatet. Og da jeg kom tilbake var det en hel flokk av dem som flakset rundt utenfor. Morsomt å se litt eksotisk dyreliv.

I dag har jeg blitt registrert på FRRO (Foreigner Regional Registration Office). Det er et krav at alle med opphold over 6 måneder registrerer seg og har papirene i orden. Jeg har ikke satt meg inn i hva som kreves, jeg er så heldig at alt papirarbeidet er ordnet av arbeidsgiver. Det eneste som ble forlangt av meg var at jeg hadde med passet og et passbilde. Jeg fikk følge fra kontoret av en som driver med slikt, han hadde permen med papirene klar og vi kjørte i øsende regn ned til registreringskontoret i Colaba via Eastern Freeway, en ny motorvei som åpnet i fjor. Interessant med en ny vei inn til sentrum, det var en ganske effektiv transportetappe delvis utenfor bebyggelsen. Men de gamle rutene er nok mange hakk mer interessante når man har lyst til å se på byen, så når jeg ikke har det travelt vil jeg nok foretrekke dem. Vel framme var det bare å skrive seg inn i protokollen og traske opp i tredje etasje, hvor det var mange andre i samme ærend. Det var ikke helt enkelt å skjønne systemet i saksgangen, først var det å levere papirene ved en skranke hvor noen sjekket noe og det ble notert noen anmerkninger på første ark i bunken. Så var det å gå videre til neste venterom, og med ujevne mellomrom ble folk ropt opp, ikke med navn men med skrankenummer. Dette skjønte jeg ikke mye av, så jeg ble til slutt nødt til å spørre en som satt ved siden av meg hvordan jeg skulle vite hvor jeg skulle. Han hadde fått med seg at kråketærne vi hadde fått på papirene ved første disk var skrankenummer og nummer i køen til skranken. Så ble jeg etter hvert hentet og papirene gjennomgått og signert uten noen anmerkninger eller spørsmål. Veldig greit at arbeidsgiver kan dette papirarbeidet og har orden på alt!

Etter en lang flyreise var jeg spent på ankomsten i Mumbai, spesielt siden det nå er monsuntid, noe jeg ikke har opplevd før. Men den største overraskelsen var flyplassen. Det har vært en del byggevirksomhet tidligere, og nå var altså ny flyplass tatt i bruk. Den er selvfølgelig helt annerledes enn den gamle, og kunne ha vært hvor som helst i verden. Blank marmor, fin lyssetting og vannfontener. Det var heller ikke noen kø i passkontrollen. På den gamle flyplassen var det litt kaotisk og ikke helt enkelt å finne fram mellom flyet og utgangsdøra, men nå trenger man ikke lenger noen detaljert instruks om hvor man skal gå og i hvilken rekkefølge man skal gjøre ting, det er bare å komme! Monsunregn var det ikke så mye av, det var fuktig på bakken og varm, fuktig luft men ikke noe regn. Det kommer sikkert mer etter hvert…. Og mottakelsen på hotellet var som alltid meget overstrømmende, en seks-sju personer ønsket meg velkommen. Det er lettere å takle når man er forberedt! Det føles veldig bra å være i India.